Hvordan Trollfjorden og Svolværgeita
ble til .
For flere tusen år siden var Trollfjorden en innsjø med navnet Trollsjøen.
En sommer det var urimelig godt sildefiske i Vesterålen dro Vågakallen i hui og hast med båten sin for å delta i fisket. Kyrn hannes fikk bare gå omkring som de ville mens han var på fisket.
Det blei til at kyrne havna på beite rundt Trollsjøen, for der var gresset saftig og godt. Men dette beite var forbeholdt kyrne til den enøyde Hinnøy-Risen.
En natt da datteren til Hinnøy-trollet var ute for å melke kyrne, fikk hun øye på to fremmede kyr. Hun hoppet over Raftsundet og satte i et brøl, veftta med arman og jaga dem vestover.
Men det samme gjentok seg neste natt, og da de også den tredje natta på rad var der, sprang hun hjem og beklaga seg til faren.
Hinnøy-trollet vart forbanna, to i farten med seg noen store kampesteiner, og labbet i vei for å få slutt på uvesenet. Han slo steinene sammen så gnistrene sprutet og ekkoet rullet som torden mellom fjellene. Kyrne hørte spetakkelet på lang lei, og tok til beins vestove. Hinnøygubben trua etter dem med knyttneven og svor at kom de igjen en gang til, så skulle han lage hakkemat av dem. Det gikk en ukes tid uten at kyrne fra Vågan viste seg ved Trollsjøen.
Men plutselig en natt kom jenta springende hjemover i fullt firsprang, og ropte at nå var kyrne til Vågakallen der igjen. Da ble trollet så eitrende arg, at han tok med seg den største øksa han hadde og la i vei imot Trollsjøen. Nå ville han for alvor sette en stopper for denne snyltebeitinga. Men da han nærmet seg Raftsundet, snubla han i en åskam og falt så lang han var.
I fallet kylte han øksa i fjellet mellom Raftsundet og Trollsjøen med slik kraft at eggen på øksa gikk langt under havflata. Da han atter fikk reist seg opp, drog han øksa løs, og vannet i Trollsjøen sank til høyde med havet. Trollsjøen var blitt til en liten fjordarm som senere ble omdøpt til Trollfjorden. De vettskremte kretturan til Vågakallen hadde forlengst forsvunnet, da gubben endelig fikk summa seg. Det einaste han fant igjen var ei gjeit som var blitt drept av steinspruten fra øksehogget.
I sinne tok han den døde geita og slengte den innover fjellet. Den falt ned i fjellet nord for Svolvær og er forlengst blitt til stein, og har i dag fått navnet Svolværgjeita.
JUTEN i Osan
Historien forteller at et troll gikk seg opp med sjekta si inne i Osanpollen. Det var et så ufyselig vær at han måtte sitte oppe hele natta og holde på den. Merke etter trollets bak finner vi i form av ei jettegryte som kalles Juten.
STORNØKKVATNET
Ovenfor Svolværvatnet bak Kongstind.
Vannet er bolig til Stornøkken, den største av nøkkene på Austvågøya.
Det bodde flere andre nøkker, slektningene til Stornøkken, i vannene rundt; i Nøkkvatnet Aust, i Vestrenøkkvatn og i Nøkkvatnet Vest.
Her var det meget farlig å ferdes, særlig når det gikk mot kveld. Det sies også at et svært sjøuhyre holder til sammen med Stornøkken, i Stornøkkvannet. Dette uhyret ble sist sett på 1960 - tallet, men hvor sannferdig denne historien er, vites ikke...
DRAUGEN
Mellom Lillemolla og Storemolla, i Molldøra.
Sees fra båt, ca. 0,5 times gange fra Svolvær. Avtegnet på sjøkart.
Draugen viser seg som en holme med mye tang på, som stikker opp av havet ved lavvann.
I et gammelt sagn berettes det om et voldsomt sammenstøt mellom sjødauingan (draugene) og landdauingan. Dagen etter sammenstøtet var Hølla og Vestfjorden full av vrakrester etter knuste likkister og digre tang og tarefloker.
Om draugen mellom Lillemolla og Storemolla er en av de overlevende etter slaget, vites ikke.
Til toppen |