Sist oppdatert
21.02.2007 18:10
Hovedsponsor
Klikk Her

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR

 
Vikingtid

Lofoten.
Man antar at det folket som senere ble kalt vikinger bodde i Lofoten iallefall fra år 200 e. Kr. til ca. år 1050. Den offisielle Vikingtia regner man fra ca. 800 tallet til ca. 1030.

Gjennom utgravninger på Vestvågøya viser de eldste indikasjoner på Borg som et senter gjennom tunanlegget på Bøstad som er datert til ca. år 200 e. Kr.
Det første store huset på Borg ble byggd på 400-500 tallet. (60 m langt)
Dette huset ble revet og et nytt hus ble bygget oppå det gamle ca. 600-700 år e. Kr. (83 m langt) Dette huset ble revet i ca. år 1000-1050.


På den tiden var havnivået høyere opp i landskapet enn det er i dag.


Svolværområdet
Det er funnet få spor etter vikingtia i Svolværområdet. Dette skyldes nok at det ikke har vært lett etter spor, men takket være blandt annet kunstmaler Gunnar Berg`s glødende interesse for landsdelens historie foretok han utgravninger på Storøya der han gjorde flere funn fra jernalder/vikingtid.

Det fortelles at han skulle ha funnet flere sverd og at sverdene var i familien Bergs eie fram til slutten av 1950 tallet. Reidar Berg skulle da ha sendt sverdene til Tromsø museum før han i 1958 utvandret til Amerika.


Nonshaugen

Nonshaugen er den høyeste haugen til venstre, på midten av bildet.

I Svolvær har vi en haug som heter ”Nonshaugen” et navn som henspeilet på et sted som man i tideligere tider bruket som solur.

Menneskene i gammel tid hadde ikke klokker og delte derfor heller ikke døgnet opp i timer. De bestemte tiden etter solens stilling. Man identifiserte tiden etter posisjonen til solen.


Man merket seg stedet i terrenget hvor solen stod over i de forskjellige "-stadene", og disse landemerkene ble brukt som "klokke" av folk flest, da solen vil stå i samme posisjon til samme tid hver dag - det eneste som forandrer seg er høyden solen står på himmelen i de forskjellige årstidene. Ofte fikk landmerket navn etter den aktuelle tidsangivelsen.

I Norge har vi navn som Middagsfjellet, Middagshorn, Middagshaugen, Middagsnib, Middagsberg, Rismålsfjell, Nonsfjell, i Sverige Middagsberget, Middagshognan, Nonsberget, Nonsknätten og på Island Hádegisbrekkur, Dagmálahóll, Eyktargnipa, Nónfell, Miðaptansdrangur, Undornsfell.

- navn som alle forteller om at solen stod over dette stedet til et bestemt tidspunkt i døgnet.

Når Nonshaugen i Svolvær fikk navnet sitt vites ikke men eldre svolværinger hevder at haugen fra gammelt av ble brukt som klokke.

Kan det være at navnet på Nonshaugen er i fra vikingtid eller fra tiden før?

Kilde: http://www.arild-hauge.com/


Rester av vikingskip i Saragossa
En annen historie er at lærer Meyer Andersen skulle ha fortalt at det var funnet rester etter et vikingskip i Saragossa, like ved der Svolvær sykestue i dag ligger. Hvorvidt dette er sant vites ikke.

Det er en historie at det skulle ha vært funnet rester etter et vikingskip i fjæra ved Strømbrua.


Tore Hund
En dame på rundt 80 år har fortalt til historielaget at da hun gikk på skolen så var klassen hennes på tur på Kjefsøya. Der hadde læreren hennes fortalt at hver gang Tore Hund var i området eller dro forbi, nordover eller sørover så var han innom Kjefsøy og Haversand.


Se og:
Hva var det gamle Vågan
av Henrik Fauske


Vikingskipene

Hvem Hva Hvor i Norrøn Mytologi



Funn som er registrert ved Tromsø Museum:

Ts. 3908. Uviss tid, lausfunn. Svolvær, gnr.18. Vågan kommune, Nordland Fylke.

Vevskje? av jern, stykket har en kraftig tange med kvadratisk tverrsnitt og en rektangulær klinkplate ytterst. Ved overgangen til bladet en rund parerplate med 7 cm's tverrmål. Bladet er tykt og rygget, avsmalnende mot odden som er avrundet.
Samlet lengde 56,5 cm, hvorav bladet 17,8 cm.
Funnet ca. 1/2 meter dypt på Storøya.

T. 3908
I tillegg er funnet kort sverd eller dolk. Funnet under kloakkrørlegging, ca. 0,5 m dypt. Det ble også funnet en mynt like ved, datert til 1600-tallet.
Begge funn gjort av Oskar Nygaard.
(Gave fra Oskar Nygaard, Svolvær.)

Felt ID:44393
Datering eldre jernalder, heller: 10 - 15 m.o.h., Inngang mot SØ. Bekkefar nedenfor Svolværgeitaa.

Beinangel - Kokesteiner - Keramikkskår - Div. dyre- og fiskebein.
Lokalitet Øvreværet ØK Kart.

KIlde: Universitetsmuseet i Tromsø.

 

Til toppen

Web design: Bjørn Kenneth Hansen 2004