Sist oppdatert
06.07.2008 9:40
Hovedsponsor
Klikk Her

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR



Gamle hus i dagens Svolvær

Eldre hus
i Svolvær
fra tiden før 1900

av
Henrik Fauske og
Knut Varberg

Fotos
Bjørn Kenneth Hansen


Se og:

Om den eldre bebyggelse på Svinoya og Austerøya og særlig
om «Gammelgården».

Vågan Historielag

REGISTRERING AV BEVART GAMMEL BOSETNING I SVOLVÆR

Starter vi ved folketelling 1801 var Svolvær da en einbølt gård, og eier av gården var da Andreas Walnum i Øverværet - husstanden på hovedgården var på 22 personer.

Han leide og ut disse 4 husmannsplasser: på Stranda til Lars Knudsen - 4 personer, på Storøya til Anders Arentsen - 3 personer, i Instadvika til Elias Pedersen Schjønning - 2 personer og på Østerøya til Niels Olsen - 4 personer. I tillegg var den tidligere frasolgte hovedgården på Svinøya bebodd av Anders Isachsen og Zindel Meyer med 6 personer. Totalt bodde det da 41 personer på gården.

Etter Andreas Walnums død viser skiftet etter ham, datert 30.12.1814, at væreieren eide følgende bebyggelse, utenom de fem husmannsplassene:

Øverværet: Bolighus med krambu og nødvendige uthus, fem naust, en liten og en stor brygge, samt fem buer som ble brukt til handelsboder og redskapsboder.

Mellemvigen: rorbu nr 6-21 16 buer
Østervigen: rorbu nr 22-25 4 buer
Instadvigen: rorbu nr 26-31 6 buer
Svinøya: en handelsstue -
en brygge rorbu nr 42-52 11 buer
Lamholmen: rorbu nr 53 1 bu
Høgøya: rorbu nr 54-56 3 buer
Hjellskjæret: rorbu nr 57-60 4 buer
Kongselva: et møllehus

Bortsett fra at møllehuset ved Kongselva er innbygd i Ekrem-huset, er alle disse hus nå borte.

I 1820 overtok sønnen, Lars Todahl Walnum gården. Han var gift med Kirsten Grøn Berg fra Hamnvik i Ibestad, og i 1820-årene kom også hennes bror
Gunnar Berg flyttende hit.

Vi antar han først har bestyrt det gamle bruket
på Svinøya for svogeren, inntil han kjøpte Nedre Svolvær i 1828 og bygget 2 nye brygger og ny hovedgård på øya.



Disse husene stod ferdig i 1831, og hovedgården på Svinøya, og de to bryggene, som i 1863 ble sammenbygget til butikken, de står fortsatt.

Nedenfor ser du litt av interiøret fra de to bryggene der den gamle Krambua og Børsen Spiseri holder til i dag. Hovedgården ser du bilde av øverst på siden.

 

På Bukkedauen bygget han og tidlig en brygge. Den står vestligst på holmen, og ble bygget i 1850-årene, tatt i bruk for oppmaling av guano
ved oppstarten av Leirosfabrikken i 1858.

Også denne brygga står fortsatt og mange
andre hus i Svolvær må betegnes som gamle,
da de er oppsatt før forrige århundreskifte.



Fotograf Johnsen-huset står øverst oppe på bakken i Vesterøyveien. Her var det ennå ikke registrert beboere ved folketelling 1875, men huset må være bygget like etterpå, da det er med på et fotografi tatt i 1879, til venstre, øverst på bildet.

Dateringen bildet bekreftes ved at det viser det største huset på "Fællestomten" under bygging da bildet ble tatt, mens det minste ennå ikke er kommet opp, og vi vet at begge disse husene kom opp i 1879. Huset står ennå og eies av
L. Bergs Sønner A/S.

Fællestomten
Denne eiendommen, som omfatter to hus ligger
og oppe på bakken, men på nordsiden av veien, og rett overfor "Johnsen-huset".

De ble begge bygget av Lars Berg i 1879, med
det største og vestligste huset først. Lars Berg skriver i sin dagbok 13. oktober 1877: "I næste Uge skal Axel begynde at minere Steen til Fundamentet for den nye Telegrafbygning som
jeg skal bygge til næste aar".


Bygningen stod imidlertid først ferdig i 1879, og den 29. oktober samme år kom Svolværs første telegrafbestyrer, Abraham Valeur, til stedet og flyttet inn i det største av disse husene.

Huset står fortsatt og er utleiebolig for L. Bergs Sønner A/S. Det minste huset på "Fællestomten" ble bygget som ”den nye telegrafbygning”,
også det ferdig litt senere i 1879. Eldre folk på Svinøya benevnte huset "Stasjonen" ennå for få
år tilbake. Sikter en langs grunnmurene på disse
to husene ser en at over- og yttermurene er
murt helt på linje i nøyaktig forlengelse.


De er murt opp av grov naturstein, - et meget flott arbeide av ovennevnte Axel i dette kuperte terrenget. Også dette siste huset står fortsatt, og eies av L. Bergs Sønner A/S.

Sørensen-loftet, som ligger ca. 50 meter lenger øst, og på motsatt side av Vesterøyveien, var inntegnet på kart utarbeidet i forbindelse med utskifting av gården mellom Berg og Størmer 1889, og måtte da nettopp være bygget. Ved folketelling 1900 bodde Johan Sørensen her. Han var født 1839 i Beiarn, og var i hele sitt arbeidsliv ansatt hos Lars Berg. Også dette huset står på solid mur av naturstein. Huset eies nå av Erik Blomstrand.

Aalberg-huset
ligger som nærmeste nabo mot sør.
(Huset til høyre)

Det er et snaut toetasjes hus med ark på langsiden mot sjøen. Huset må være bygget samtidig som ”Sørensen-loftet”, og er også med på ovennevnte kart. Her bodde først bøkker Peder Aaberg, født 1853, på Byneset ved Trond-heim. Han var gift med Marie, datter av Ole Andersen i Ørnvika, født samme år som ekte-mannen. En kan se på grunnmuren at huset først er bygget i mindre målestokk og senere påbygget i bredden sørover mot sjøen. Huset står fortsatt, og eies av ingeniør Carl Fr. Ekker.

Atelieret
Huset med det karakteristiske tårnet.

Maleren Gunnar Bergs atelier ble bygget i 1887. Huset var siden i mange år i Frimurerlosjens eie, og benevnes ennå ”Frimurerlosjen”.

Det kom under krigen i dårlig forfatning og ble siden solgt til maleren Jardar Lunde, som solgte det videre til Inge Blomstrand, og han har bekostet restaurering og gjenskapt det opprinnelige tårnet.

Han er fortsatt eier, og huset leies ut som bolig.

Prestestua, som ligger nedfor Frimurerlosj-bakken, til høyre ved veien mot Kjeøya, ble oppført av Berg i 1861, og var vel opprinnelig tenkt som kårstue for væreieren.

Nå døde imidlertid gamle Gunnar Berg samme år, så huset ble i stedet benyttet som drengestue
og gjestehus.

Ovennevnte Johan Sørensen er registrert her
ved tellingene både i 1865 og 1875 som tjenestegutt i ”drengestuen" - vel en annen betegnelse for huset.

Det ble i 1870-årene påbygget en etasje og forlenget mot syd. Det ble benyttet som losjihus, bl.a. for presten, hvorfor det bærer navnet ”Prestestua” men også ansatte i firmaet, vesentlig betjenter, bodde her. Huset er bolig for Brit Fauske og Rolf Ødegaard, som er eiere.

Mens vi er ved veien til Kjeøya, vil vi nevne familiegravstedet på Gunnmarholmen,
som også er en gammel bygning.

Det ble bygget av Lars Todahl Walnum Berg i 1894,
etter at sønnen, maleren Gunnar Berg døde i Berlin
lille julaften 1893.

Bakeriet på Svinøya ble oppført i begynnelsen av 1850-årene, ifølge Olav Alsvik. Opp-lysningen bekreftes ved at huset er inntegnet på Lars
Todahl Walnum Bergs tegning av Nedre Svolvær
fra 1858, gjengitt i ”Svolværs Historie” (S. 91).

I folketelling 1865 er det i væreierens husstand anført Johannes Hansen, bakersvend f. 1835 i
Skjærstad, hans kone Berte Samuelsen f. samme år i Bergen og Jacob Paulsen, bakerdreng, f. 1737
i Bodø, og det er vel sannsynlig at disse bodde
i bakeriet, som da hadde en boligfløy vinkelrett
på husets sydende mot øst, bygget i to etasjer.
Den nordligste enden av huset er dårlig fundamentert og huset har derfor seget, hvilket tydelig sees på svaien i taket.

Bakeriet var i drift helt til i 1930-årene, og i sør-enden mot bakeribakken var det utsalg hvor det ble bevertet med spekulasi og kaffe. Bygningen, som nå blir benyttet som bolighus og lager, eies av L. Bergs Sønner A/S.

Neste hus er Fauskegården og denne ble opprinnelig bygget som telegrafstasjon av Lars Berg, da stasjonen i 1877 ble flyttet hit fra "Klippenborg", men som telegrafstasjon fungerte det bare i 2 år, til 1879, da Berg bygde den før nevnte nye stasjonen vest på øya på "Fællestomten".

Hvem som betjente denne første stasjonen på Svinøya er ikke oppgitt, men folketelling to år før,
i 1875, viser at lærer Hartvik Olsen på Klippenborg fortsatt er telegrafist.

Fra 1881 da V.D.S. ble startet, ble han ansatt som selskapets ekspeditør i Svolvær. Huset ble i 1890-årene betydelig påbygget både i bredden og høyden.

Ved folketelling 1900 bodde Einar Berg f. 1872 der. Han flyttet over til bysiden da brødrene John og Einar Berg delte forretningen i 1908. Harald Berg startet i 1902 hermetikk- og pølsefabrikk på tomten nedenfor. Han bodde først i hovedgården ”Gammelgården” på Svinøya, men flyttet inn her da broren, Einar, flyttet til bysiden i 1908.

Harald Berg bodde i huset frem til 1917, da han startet sin slakteforretning på bysiden. Gården og fabrikken ble da solgt til Chr. Bjelland og John og Einar Berg, "Polar Canning Co". Alf Fauske, kjøpte eiendommen da han giftet seg i 1923. Den eldste delen av huset, telegrafstasjonen, har kjeller oppmurt av gråstein i ca. en meters veggtykkelse, vel også et arbeide av tidligere nevnte Aksel. Husets ytre er også i senere år en del endret.
Per Fauske er eier.

Så til Østerøya.

Haugehuset ligger ved Bernt Salvesens vei nedenfor ”Kunstnerhuset” nord om damhaugen.

Huset er ikke registrert på kartet av 1889, hvorfor det først må være bygget tidlig i 1890-årene av skomaker Lauritz Hauge. Han var født på Torvestad i Rogaland 1856, gift med Oline (Lina) født i Hammerfest 1868. Husstanden er første gang registrert her ved folketelling 1900. Sønnen, maleren Halfdan f. 1892, overtok her etter siste verdenskrig. Huset er nylig påbygget, og har mistet sitt opprinnelige preg.

Eier er Jorun Larsen.

Nabohuset østenfor, Johan Jøsokhuset er eldre, da det er inntegnet på kartet av 1889. Antagelig er huset bygget før 1886.

Der er da registrert bygningssnekker Kristian Olsen født i Strinda 1858, gift med Anne født i Vågan 1854. Han må være tilflyttet stedet ca. 1880, da alle barna er født i Vågan, den eldste datteren Emma allerede i 1881. Neste beboer av huset var bryggeformann Eriksen fra Ure. Johan Jøsok ble formann hos L. Bergs Sønner i 1908 og overtok som beboer. Huset er nå restaurert og delvis ombygget og eies fortsatt av L. Bergs Sønner A/S.

Johan Luth-huset
Huset ligger rett over veien fra Hauge, og Jøsok.

Vi finner at det var i dette skomaker, husmann u/jord, Simon Larsen Steen, bodde ved
folketelling 1865. Han var født i 1879 i Trondhjem, gift med Anne Halvorsdatter, født i 1791 i Tolga.

Ved neste telling, 1875, bodde smed Lars Wiik
her som inderst (leieboer). Han var født 1819 i Værdalen, gift med Kristine Gunnarsdatter f. 1823
i Meråker og hadde sønnen Jens f. 1859 i Tromsø.

Lars Wiik kom som smed til Leirosen fra Tromsø før 1865, men folketelling 1875 viset at han da var flyttet til dette huset på Svinøya. Han drev smie for egen regning, på nedsiden av veien like ved brua til Svinøya. Senere bodde Johan Luth i huset, til han og kona Mekaline havnet på Aldershvile i 1970-årene. Huset, som er en del påbygget av Luth, eies av Frank Sørensen, som nå bor her.

Bernt Salvesen-huset Ligger oppe på bakken,
til høyre for veien han gav navn til, er bygget av Bernt i tiden mellom folketelling 1865 og 1875. Han var født i Bergen i 1845 men kom i voksen alder til Svolvær.

Ved telling i 1875 er registrert:
Bernt Salvesen, huseier, strandsitter, fisker, dagarbeider, født i Bergen, i 1845, gift med Oline Christoffersdatter
f. i Hadsel også i 1845. Ifølge Joachim Kaasbøll
var Bernt en flink og uforferdet fisker, likeså en dyktig murer. Han reddet i et uvær på Hølla vinteren 1872 Lars Larsen Instadvik med hele
sitt mannskap fra den visse død.
Huset eies og bebos nå av sønnesønnen Simon Salvesen.

Oppsynssjefens bolighus i Marinen

Huset ble bygget i 1861, etter at det året før var oppført to opplagsskur for oppsynsskøytene der.

Første oppsynsmann var Jahn Horn fra Larvik.
Folketellingene viser 1865:
Jahn Hermann Horn g Tilsynsmand ved Vinteropsynets fartøyer 43 Laurvig
Maren A. Halvorsen g Hustru 44 Laurvig
Hanna Olea Horn ug Datter 15 Laurvig
Oluf Anthon Horn ug Søn 12 Horten
Elise Marie Horn ug Datter 4
Ole Thomassen Berg ug Tjenestekarl 30 Selbo prgj
Serine Bergitte Eriksdatter ug Tjenestepige 24
Alstadhaug Dahl ug Jomfru Lærerinde 19 Trondhjem.

Han bodde her ennå i 1875, og da viser folketellingen i Marinen:
Jahn Horn g Forvalter Fiskeriopsyn 1825 Laurvik
Maren Horn (Halvorsen) g Hustru 1823 Laurvik
Hanna Horn ug Datter 1850 Horten
Lise Marie Horn ug Datter 1861
Gina Wise g Tilreisende 1845 Bergen
Gina Wise ug Datter 1874 Bergen
Frithjof Wise ug Søn 1875 Bergen
Huset står fortsatt.


Anker Brygge på Lamholmen.

Dette huset ble bygget som fiskebruk av Ditlev Wibe Lund født i Overhalla, som fra 1849 eier av det den gang store handelsstedet Bjarkøy.

Han var ordfører i Bjarkøy, og stortingsmann for Finnmarkens amt 1864 - 66 og for Tromsø amt 1868 - 69. Han var imidlertid også kjent som en dyktig sjømann og drev lofot-fiske som høvedsmann på egen fembøring.

Han var gift med Gurine Rebekka Dons fra Hamnvik, kusine av Lars Todahl Walnum Berg. De siste momenter var vel grunnen for at han etablerte seg også i Svolvær.

Lars Todahl Walnum Berg har notert i sin dagbok, at 4. mars 1893, "blev bryggen på Lamholmen tilhørende Ditlev Wibe Lund i Bjarkøy blåst på havet i et overhendig uvær fra sydvest som senere dreiet over på nordvest." Ditlev Wibe Lund var da en gammel mann, og avsluttet forretningen i Svolvær, men brygga må ha blitt berget, for samme år etablerte O. J. Kaarbø og Aagaard, Tromsø trandamperi og anlegg for eksportpakking av tørrfisk her, i samarbeid med den italienske importør Parodi.

På nevnte kart av 1889 er brygga inntegnet. Bruket ble senere, frem til i 1950-årene, overtatt av Gustav Seivåg fra Straumøya i Salten, og gikk da under navnet Seivåg-brygga. Etter Seivåg eide Brødrene Aarsæther en tid bruket, og det er denne brygga som i dag huser restauranten "Anker Brygge".

Bestyrerboligen i Leirosen

Huset ble bygget 1858
Folketelling av 1865 viser 2 hus.
I tellingen er ikke skilt mellom beboerne i bestyrerboligen og det andre bolighuset:
Johan Koch ug Guanofabrik-Bestyrer 25 Bodø
Ole Tostensen g Arbeider ved Fabrikken 49 Grongs prgj
Berit Arntsdatter g Hustru 46 Grongs prgj
Amund Olsen ug Søn Arb. Fabr. 23 Trondhjem
Nils Jørgensen ug Arbeider ved Fabrikken 28 Grytens prgj
Elling Ellingsen ug Arbeider ved Fabrikken 28 Grytens prgj
Lars Viig g Arbeider ved Fabrikken 47 Stiklestad prgj
Lars Eriksen ug Arbeider ved Fabrikken 38 Læsø prgj
Lund g Arbeider ved Fabrikken 60 Læsø prgj
Ane g Hans Kone 55 Læsø prgj

Folketelling Leirosen1875:
Fredrik Backer g Bestyrer Lerosen Guanofabr 1839 Holmestrand
Mathilde (Trane) g Hustru 1841 Christiania
Henrik Sars ug Søn 1865 Christiania
Martha ug Datter 1867 Christiania
Fredrikke Mathilde ug Datter 1865 Christiania
Mathias Georg ug Søn 1870 Christiania
Wilhelm Andreas ug Søn 1873 Sjermo Prestegjeld
Johan Fredrik ug Søn 1875
Anne Westgaard ug Guvernante 1855 Kristiansund (senere gift med O.J.Kaarbø)
Haakine Thoresen ug Kokkepige 1858 Enebakk
Elen Joakimsdtr. ug Barnepige 1833 Hammerø

Så viser folketelling 1900 at Johan Koch er tilbake som bestyrer:
Johan Koch ug Fabr.best 1834 Bodø
Dina Koch ug Husbestyrerinde 1840 Bodø (antagelig en søster av bestyreren)
Anne Olsen ug Tjenestepige 1856 Stegen
Katharina Koldevin ug fhv. Lærerinde 1840 Drammen



Så nevnes noen hus på Storøya, som nå er borte, mens som nevnes da de gir et bilde av utviklingen av stedets bebyggelse.

Først Jens Olsens hus. Jens Olsen slo seg først ned på den etter han benevnte Jensholmen, hvor Thoralf Andersen senere drev fiskebruk. Han var en sønn av Ole Andersen, Ørnvik. Joakim Kaasbøll skriver i 1952, at ”under den store syndfloden i 1880 var uværet så svært at det var på det aller siste de greide å redde familien av holmen. Jens Olsen risikerte ikke å bo der lenger. Han flyttet så sitt hus over til Storøya, hvor det står den dag i dag (1952). To av hans sønner bor i huset. En er gift, men er enkemann. Hans barn er utvandret. Jens Olsen ble enkemann, og reiste til sin sønn i Harstad.” Ved folketelling 1875 bor Jens fortsatt ugift hos sin far i Ørnvik, men bor på Storøya i år 1900

Folketellingen viser:

Jens Olsen g Arb. Sildoljefabr. 1862 Vågan
Amalje Olsen g Hustru 1851 Tana
Johan Jensen ug Søn 1885 Vågan
Kristian Jensen ug Søn 1888 Vågan
Petrine Jensen ug Datter 1891 Vågan
Vilhelm Jensen ug Søn 1893 Vågan

Jens Olsen måtte ha giftet seg og bygd hus på Jensholmen mellom 1875 og 1880. Da han på grunn av at stedet var værutsatt evakuerte derfra, viser folketelling at familien bare har bestått av ham og kona Amalie, da eldste sønnen Jens først er født 1885. Ved telling 1900 har han hatt sitt arbeide på Kuba-fabrikken som var oppstartet i 1898.
Huset er revet.

”Friis-huset”. Kaasbøll skriver: ”Anton Andreassen var bosatt på Storøya. Hans hustru het Karen. De hadde en sønn og en datter. Sønnen lever ennå og bor fremdeles der i huset, men han går under navn av Laurits Friis. Det må bemerkes at Friis var stedsønn av Andreassen. A. Andreassen drev fiske om vinteren, og den øvrige tid arbeidet han på Leirosfabrikken.” Laurits må ha vært en sønn Karen hadde før ekteskapet. Folketellingen viser at Anton Andreassen med familie bodde i arbeiderboligen i Leirosen i 1875.

Her viser folketelling Leirosen 1875:
Anton Andreassen g. Fabrikkarb. 1830 Bergen
Karen Olsdtr. g. hustru 1842
Lauritz Christian ug. Søn Fabrikarb 1862
Jakobine Josefine ug Datter 1869.

Hustruen, Karen Olsdtr. var datter av Ole Andersen i Ørnvika. I følge Kaasbøll er familien senere flyttet fra Leirosen til Storøya, men ekteparet Andersen må, siden de ikke er medtatt i tellingen her 1900, begge være døde før århundreskiftet. Stesønnen Laurits Christian som har overtatt huset på Storøya og stiftet familie, arbeider fortsatt i Leirosen.

Folketelling Storøen 1900 viser:
Laurits Friis g Arb. Guanofabr 1862 Vågan
Eline Friis g Hustru 1872 Hadsel
Hanna Friis ug Datter 1896 Vågan
Andreas Friis ug Søn 1897 Vågan
Karl Friis ug Søn 1898 Vågan
Udøbt pige Datter 1900 Vågan
Anne Andreassen ug Tjenestepige 1861 Hadsel

Huset er revet.

Petter Næss fra Aure må ha etablert seg på Storøya like etter folketelling 1875, siden sønnen Sofus Næss er født i Vågan så tidlig som i 1878, så huset må være fra i 1870-årene.

Folketelling Storøen 1900 viser:
Petter Næss g Fisker og snekker 1850 Aure Søndmøre
Karoline Næss g Hustru 1852 Ofoten
Sofus Næss ug Jernbanearb 1878 Vågan
Johan Olufsen ug Fostersøn 1892 Vågan
Johan Tanem ug Fisker 1855 Trondhjem
William Jølstad e Lever & Guanokjøber 1832 Ringsaker Hedmark

Huset er revet.

Vi nevner og at
Andreas Nikolay Olsen, sønn av Ole Andersen, Ørnvik
, bodde på Vårsettøya.

Folketelling 1900:
Andreas Nikolai Olsen g Fisker Strandsidder 1849 Vågan (Sønn av Ole Andersen, Ørnvik)
Marta Olsen Hustru 1850 Vågan
Emil Nikolaisen (Andreassen) ug Fisker 1881 Vågan
Karl Nikolaisen ug Søn 1891 Vågan
Martin Nikolaisen ug Søn 1893 Vågan

Vi tar ham med for siden vi har nevnt så mange av hans søsken.
Huset er for lengst revet.

I et hus på Odden bodde
fløttmann Edvard Olai Olsen
,

som og var en sønn av Ole Andersen, Ørnvik.

Ved folketelling 1875 bor han fortsatt ugift hos
sin far i Ørnvika, men i 1900 er han gift og har bygget hus på Odden.

Folketelling 1900 viser:
Edvard Olsen g Fløtmand 1852 Vågan
Anna Olsen g Hustru 1857 Vågan
Arthur Edvardsen ug Søn 1889 Vågan
Rolf Edvardsen ug Søn 1892 Vågan

Edvart Olsen drev som fløttmann til Osan, men var og fast rorskar for den engelske malerinnen Caroline Harvey om sommeren. Når det gjelder dateringen av huset, så må dette også bli tidlig i 1890-årene, som for broren Kaspers hus på Storøya. Arthurs datter, Edel Østensen, overtok huset og bodde der til hun døde tidligere i år.
Huset står forsatt.

Steintrappa på Skjæret

I følge ovennevnte Edel Østensen bodde
hennes granonkel, Kasper Olsen,
i et hus på Skjæret ved Odden like ved den
gamle fløttmannstrappa oppmurt av naturstein.

Huset er siden revet, men steintrappa her eksisterer fortsatt og sees midt i bildet.

Steintrappa ble og kalt "Kjøpmannstrappa".

Folketelling 1900:
Kaspar Olsen g Fisker og Fløtmand 1854 Vågan
Ingeborg Olsen g Hustru 1861 Vågan
Sofie Olsen ug Datter 1889 Vågan

Kasper Olsen var og en sønn av Ole Andersen i Ørnvika, og bodde ugift hjemme hos forel-drene i Ørnvik ved folketelling 1875. Kaasbøll skriver at Peder Flekstad i 1890-årene for-paktet plassen i Ørnvika etter Ole Andersen, og flyttet dit. Da måtte og Andersens familie være fraflyttet plassen, og Kasper Olsens hus på Skjæret må da dateres til tidlig i 1890-årene.

Kaarbøgården
Da Ole Johan Kaarbø kom hit til stedet, som
ansatt poståpner, og som ekspeditør for Bergenske og Nordenfjeldske dampskipselskaper
i 1875, leide han først losji som inderst hos skomaker Peder Flekstad, hvor han står anført i folketellingen dette året.

Ekspedisjonen foregikk først fra brygga nedenfor Næssgården, men allerede samme år startet Kaarbø bygging av kontorbygning og
lagerbygning på Tysfjordodden.
Huset var bygget i 1876

Han kunne neppe heller lenge ha nøyd seg med sitt foreløbige husvære, så aarbøgården må være bygget like etterpå.

Folketelling her 1900 viser:
Ole Johan Kaarbø g D/S-eksp 1852 Trondenæs
Anna Kaarbø g Hustru 1855 Kr.sund N
Otto Kaarbø ug Søn Volontør 1883 Vågan
Ruth Kaarbø ug Datter 1869 Vågan
Sofie Vestgaard ug Pianolærer 1863 Lillestrøm
Dortea Bassø ug Guvernante 1847 Raade Sm
...Leyjnitj ? Kaarbø ug Kontordame 1879 Trondenæs
Konstanse Mikkelsen ug Stuepige 1875 Andenæs
Eline Olsen ug Kokkepige 1878 Ofoten
Jørgen Sunsel e Gaardsdreng 1830 Mosviken

Gamle ”Telegrafstasjonen
på Lilleøen, dagens sentrum.

Telegrafstasjonen ble i 1897 flyttet fra Svinøya
til ny telegrafbygning som Lars Berg hadde
bygget på nordsiden av torget. Det er samme bygning som huset ”Telegrafen restaurant” og
nu Vinmonopolet.

Her var telegraf-stasjonen, helt frem til telegraf
og telefon ble installert i 2. etasje i det
nyoppførte postkontoret i 1923. Stasjonen
var og bolig for telegrafens personell.

Folketelling 1900 viser:
Abraham Valeur g Telegrafbestyrer 1845 Bergen
Thora Valeur g Hustru 1852 Fredriksværn
Henriette Valeur ug Telegrafistinne 1874 Hammerfest
Kristine Eriksen ug Telegrafistinne 1850 Fredriksværn
Konstance Olausen ug Tjenestepige 1875 Gildeskål
Anders Østby-Hansen ug Postassistent 1876 Trondhjem
Reinert Bakke ug Telegrafbud 1879 Daviken NB

Berg & Co-gården
Lars Berg overdro i 1893 forretningen på Svinøya til sønnene John og Einar.

Da det etter hvert hadde bosatt seg mange på Lilleøen - nåværende bysiden, startet disse i 1896 filialbutikk der, Berg & Co, og ansatte Ludvig Hornnæs fra Førde som handelsbestyrer. Her var det og postkontor samt bolig for filialbestyreren
og postmesteren med familier.

Folketelling 1900 viser:
Ludvig Hornnæs g Handelsbestyrer (Filialen) 1871 Førde
Sara Hornnæs g Hustru 1869 Vågan
Thora Hornnæs ug Datter 1899 Vågan
Anna Thomsen ug Tjenestepige 1882 Vågan
Bernhardine Dahl ug Butikkjomfru 1856 Trondhjem
Anna Linchausen ug Hos faderen 1870 Brettesnæs (Tromsø)
Erik Lund g Postmester 1849 Støren
Tora Lund g Hustru 1854 Kristiania
Marie Lund ug Postass. 1879 Kristiania
Ole Lund ug Postass. 1882 Kristiania
Ida Jentoft ug Tjenestepige 1880 Buksnæs


Lofotpost-gården

Fra 1895 fikk Svolvær egen avis i det ”Lofotens Tidende” i Kabelvåg ble overtatt av Lars Berg, Hans Chr. Størmer,
L. Bergs Sønner, O. J. Kaarbø, postmester
Lund og bestyrer Johan Koch i Leirosen.

Det var starten på Lofotposten, som holdt til i bygningen hvor Nygaard A/S hadde salg av båtutstyr.

Gården har senere fått en påbygging mot sjøen.


Harald Bergs forretningsgård
på hjørnet Vestfjordgaten-Kirkegaten.

Gården var bygget av Lars Berg, visstnok i
1896, som bolig for skipsoffiserene i Svolvær Dampskibsselskap.

I 1917 flyttet Harald Berg hit fra Svinøya og overtok gården. Han drev, frem til siste krig, slakteforretning i første etasje, og bodde selv i huset. Huset eies fortsatt av etterkommerne. Første etasje utleies nå ut til Sko og Garn og til Kvikk frisersalong, og 2. etasje til bolig.

Ved folketelling 1900 bodde følgende her:
Henrik Halvorsen g Restauratør D/S 1866 Trondhjem
Marie Halvorsen g Hans kone 1868 Sverige
Johan Halvorsen ug Søn 1895 Bergen
Edel Halvorsen ug Datter 1896 Bergen
Henrik Halvorsen ug Søn 1899 Vågan
Hansine Hansen ug Tjenestepige 1875 Øksnæs
1900 Anders Pallesen g Dampskibsfører 1872 Søndmør
Kristine Pallesen g Hans Kone 1871 Kristiania
Helene Heggen ug Svigerinde 1881 Kristiania
1900 Olof Hansen g D/S-ekspeditør 1867 Tranø Troms
Astrid Hansen g Hans Kone 1870 Bergen
Hilda Østberg ug Tjenestepige 18790 Vågan

Gulliksen-gården
Huset ble bygget i 1898 av urmaker Klaus Kristiansen fra Vefsn, som etter utdannelse
i Chicago, startet urmakerforretning her.

Folketelling 1900:
Klaus Kresteansen g Urmager 1858 Vefsn
Anna Kresteansen g Hans kone 1863 Flakstad

Da Kristiansen reiste tilbake til USA, kjøpte Lars Gulliksen huset som beboelseshus, hvorfor det
ble benevnt ”Gulliksen-gården”.

Siden drev Carl Strøm urmakerforretning her mens Gulliksen selv bodde i 2. etasje. Etter Gulliksen's død kjøpte Strøm huset, hvor nå hans sønnesønn driver optikerforetning. At Kristiansen senere kom tilbake fra USA og bygde Fram-gården er en annen historie.

Eldor Johansen-huset

Dette huset, som først stod der Rødsand har sitt foretningsbygg, ble bygget av Jakob Erlandsen
fra Gimsøy, først i 1870-årene.

Folketelling 1865 viser at han da bodde på Østerøya hos Johannes Nielsen Verstad, hvor
han er registrert slik: Jacob Erlandsen ugift logerende fisker 25 Gimsø. Allerede ved folketelling 1875 er han gift, og har bygget
dette huset, hvor han også tok inn losjerende.
Beboerne er i 1875 registrert slik:
Jacob Erlandsen g Strandsidder Fisker Arb. 1840 Valberg
Christianna Larsdtr g Hustru 1843
Karoline Jacobsdtr ug Datter 1868
Petrine Jacobsdtr ug Datter 1870
Elise Jacobsdtr ug Datter 1875
Peder Jacobsen ug Søn 1872
Ingebor Andreasdtr. ug Tilreisende Handlende 1856 Leksviken
Anna Marta Christoffersen ug Tilreisende Handlende 1833 Leksviken
Dyr: 2 Gjeder

Folketelling 1900 viser at Jacob da fortsatt var fisker, men han ble senere tilsatt som formann og trandamper for O. J. Kaarbø's fiskemottak på Lamholmen, nåværende ”Anker Brygge”. Huset ble flyttet til Johan E. Paulsens gate da Einar Berg bygget huset hvor Rødsand holder til. Det ble kjøpt av Eldor Johansen som drev kolonialforretning i huset, og denne forretningen ble senere overtatt av sønnen Trygve Johansen som drev denne til omkring 1950. Huset eies av etterkommere.

Otto Ekrem-gården

Johan Henriksen fra Salangen kom hit mellom 1873 og 1875 fra Hol.

Han kjøpte den gamle melmøllen, nevnt innledningsvis, og satte den opp som beboelseshus på bakken ved nåværende Vestfjordgata. I 1875 bodde hele 12 personer i dette forholdsvis lille huset.
Folketelling 1875:
Johan Henriksen g Huseier Fisker Tømmermand Strandsidder 1841 Dyrø
Ingeborg Martinusdtr Hustru 1842 Tysfjord
Markus Johansen ug Søn 1864 Hol
Ingvald Johansen ug Søn 1873 Hol
Marie Johansdtr ug Datter 1875
Bastian Johannessen Tilreisende Løskar Fisker 1837 Haus S. og Prgj.
Lars Larsen ug Tilreisende Løskar Fisker 1835 Byneset
Johan Jacobs. Næss g Tilreisende Gårdeier Bruger Snedker 1849 Meldal
Peter Johans. Næss ug Snedker Fisker 1849 Hevne
Ole Jørgensen Tilreisende Løskar Fisker 1849 Næsstrands Sogn
Johanna Iversen Tilreisende Dagarb 1828 Rødø
Ferdinand Bastiansen Søn Tilreisende 1870 Øksnes

Otto Ekrem opplyste at Henriksen bygde på møllen i lengderetningen slik at huset ble dobbelt så langt som den opprinnelige laftede tømmerbygningen. Joakim Kaasbøll skriver at han rodde sitt første vinterfiske med Johan Henriksen i 1878, og at Henriksen reiste til USA i 1880 og solgte huset til Peder Ekrem. Dette må være en feilopplysning, for Peder Ekrem var født i 1873, og var således ved det tidspunkt bare 7 år gammel. Uansett, huset kom i familien Ekrems eie. Telling 1900 anfører da den eldre broren, Ole Ekrem, som eier. Den siste eier av Ekrems familie var Otto Ekrem.

Petter Gärtners hus

Huset ligger på skrå over gaten fra Otto Ekrem,
ble bygget i 1877 av Petter Gärtner.

Han var fløttman, men drev og fiske.

Huset er eksteriørmessig uendret, og eies av Hugo
Olsen fra Hadsel, hvis kone er født Gärtner.
Folketelling 1900:
Peter Gärtner g Fløtmand 1851 Vågan
Elisabet Gärtner g Hans kone 1851 Luster (datter av Ole Ingebrigtsen på Storøyholmen)
Ludvik Gärtner ug Fisker & Dagarb. 1877 Vågan
Laurits Gärtner ug arb. Angelfabr 1882 Vågan
Katrine Gärtner ug Arb.Tøndefabr 1885 Vågan
Johan Gärtner ug Søn 1885 Vågan
Inga Gärtner ug Arb.Angelfabr. 1890


Næsshaugen Opprinnelig var Lars Berg på Svinøya i og med gjestgiverbevillingen tilpliktet å ekspedere "Postvæsenets Skibe" i Svolvær.

Ved tellingen i 1865 ser vi at Bendix Næss fra Tjøtta har overtatt som poståpner og også som ekspeditør da Berg frasa seg ekspedisjonen i forbindelse med B.D.S. og N.F.D.S. overtagelse av statens rutefart samme år. Bendix Næss bodde
da med hustru og fosterdatter som inderst hos Ole Svendsen på Lamholmen.
Ved folketelling 1865 er familien er da slik registrert:
Bendix Næss g Logerende Postaabner 35 Tjøtø prgj
Henriette Heggelund g Hustru 34 Hassels prgj
Joacime Jocumsdatter ug Fosterdatter 12 Hassels prgj

Næss leide også hos Svendsen en brygge for vareekspedisjon samt borgstuen som kontor, inntil han fikk oppført eget hus og ekspedisjonslokale på bysiden, og det er dette som ble kalt Næss-haugen. Næss drev skipsekspedisjonen frem til 1875, da Ole Johan Kaarbø overtok.

Folketellingen 1875 registrerer husstanden på Næss-haugen slik:
Bendiks Næss g Arb Strandsidder Huseier 1831 Tjøtø
Henriette Næss (Heggelund) g Hustru 1832 Hadsel
Bergitte Solberg ug Pleiedatter 1862 Hadsel
Pernelle Christoffersdtr ug Tjenestepige 1853 Hammerø
Dyr: 1 Ku

Etter at Næss sluttet som poståpner og ekspeditør, begynte han med hotelldrift. Her bodde Caroline Harvey når hun var i Svolvær.

Folketelling 1900:
Bendiks Næss g Logivert 1831 Tjøttø
Henriette Næss g Hans Kone 1832 Hadsel
Jakobine Soleng ug Tjenestepige 1881 Gimsø

Hotelldriften sluttet han med i 1906, da kona døde, og etter den tid drev Næss som skomaker.

Bolighuset på Næsshaugen eies av Yngve Larsen.

Ørjansenhuset

Otto Andreas Aas kjøpte hus på Østerøya av
Niels Verstad i 1877.

Aas var snekker og drev nybygningsarbeid og reparasjonsarbeid for Berg. På grunn av at det
var tungvindt å skaffe drikkevann på øya bygde Aas før forrige århundreskifte nytt hus på
bysiden.

Aas solgte huset på Østerøya videre til Jens Wiik da han bygde nytt hus på Lilleøen. Gunnar Ørjansen kjøpte senere dette huset, som senere gikk over til sønnen, Godtfred Ørjansen.
Folketelling 1900 viser:
Otto Aas g Bygningssnekker 1852 Beitstaden
Ingeborg Aas g Hans Kone 1854 Vestr. Gausdal
Ole Aas ug Søn 1887 Vågan
Ragna Aas ug Datter 1893 Vågan
Martinus Kokaaas ug Bygmester 1843 Sparbo
Lars Nøsteby ug Maufakturhdl. 1869 Numedal

Vilhelm Høyers Hus i Vestfjordgata.

Nedenstående husstand er registrert i folketellinga for 1875, hvorfor huset må være bygget tidligere.

Sønnen, Johannes Høier f. 1878, overtok huset,
og hans sønn, Wilhelm Høier som døde i høst
var den siste av familien som eide huset. Huset står fortssatt, men er i senere år delvis
ombygget av Wilhelm og hans søster,
Hilda Høier.
Folketelling 1875 Svolvær Lilleø:
Albert Høyer Fisker Huseier Strandsidder 1841 Dyrø
Oline Høyer ug Datter 1875 Buksnæs
Oluf Johannessen g Telegrafist Poståbner Inderst 1847 Lillehammer
Gina Johannessen (Petersd) g Hustru 1848 Lærdalsøren
Alfhild Johannessen ug Datter 1868 Lillehammer
Karoline Johannessen ug Datter 1871
Hilda Johannessen ug Datter 1872
Bertha Johannessen ug Datter 1873
Ragna Johannessen ug Datter 1874
Carl Johannessen ug Søn 1875
Ingeborg Simensen ug Tjenestepige 1853 Gausdal
Henriette Aronsdtr ug Tjenestepige 1855 Hadsel


Telling 1900 Lilleøen
Albert Høier g D/S-Fører 1850 Vågan
Serine Høier g Hans kone 1849 Buksnæs
Helma Høier ug Arb.Angelfabr. 1883 Vågan
Johannes Høier ug Maler 1878
Albert Høier ug Tøndefabrarb. 1885 Vågan
Harald Hansen ug Dattersøn 1893 Vågan

Marius Horns hus

Dette huset er meget gammelt.
Av Lars Todahl Walnums handelsbok fremgår at snekker Christian Jacob Kramer, som da bodde
på Stranden, i 1849 har levert 12 rorbuvinduer,
og at han da har fast mellomregning med handelsmannen.

Kramer bodde da i dette huset som lå på vestsida av elva av Strandelva. I 1865 bor han fortsatt der.
Folketellingen viser da hele elleve beboere:
Christian Jacob Kramer g Husmand Uden Jord Snedker 38
Anne Katarina Kramer g Hustru 41 Trondhjem
Anthon Christian Kramer ug Søn 16
Jacob Laurius Kramer ug Søn 12
Karen Marie Kramer ug Datter 14
Olaus Kramer ug Søn 6
Josefine Martine Kramer ug Datter 2
Ingebrigt Jeremiassen g Logerende Fisker 26
Caroline Cregnes g Hustru 26
Jørgen Ingebrigtsen ug Søn 4
Mathilde Ingebrigtsdatter ug Datter 2

Christian Kramer flyttet senere til Lilleøya, og solgte huset til bokholder Oluf Rist ved Leiros-fabrikken.

Folketelling 1875 viser:
Oluf Rist g Regnskapsfører Lerosen 1840
Marie Rist (Øvre) g Hustru 1840 Lenvik
Marie Rist ug Datter 1873
Thora Jacobsdtr ug Barnepige 1862
Christine Andreasdtr ug Kokkepige 1861
Dyr: 2 Kyr Poteter 1 1/2

Da forvalter Horns sønn, Olaf Horn giftet seg i 1881 kjøpte han huset av Oluf Rist, rev det, og førte det opp i samme stil og størrelse ved nåværende Vestfjordgata. Olaf Horn fikk senere arbeide ved Havnevesenet i Kabelvåg. Da overtok faren huset, og bodde der så lenge han levde. Han døde i 1909, og Horns yngste sønn Marius Horn overtok da huset. Etter hans død er huset solgt, men det står fortsatt, og er eksteriørmessig uforandret.

Antoniussen huset

Huset står fortsatt ved sjøen vest for Størmerodden. Det er oppført før 1900.

Johan Antoniussen var ansatt som betjent hos Størmer.

Huset står fortsatt i opprinnelig skikkelse men
eies av kommunen som sosialbolig.
folketelling 1900 viser følgende beboere:
Johan Antoniusen g Betjent i Bageri/Øl-vinboden 1868 Vefsn
Inga Antoniussen g Hustru 1882 Hadsel
Petra Hansen e Moder 1836 Vefsn
Udøpt Pige ug Datter 1900 Vågan


Løken/Skarvik-huset

Johan Løken må være kommet hit allerede i 1880-årene.

Folketellingene viser at Sigrid Løken er født her i 1890.

Huset må være bygget i god tid før 1900 siden folketellingen det året viser at ha hadde familien Førde som leieboere i huset.
Folketelling 1900 viser følgende beboere:
Johan Løken g Tømmermand 1859 Nordfjord
Oline Løken g Hans Kone 1858 Hammerø
Sigrid Løken ug Datter 1890 Vågan
Malene Løken ug Datter 1891 Vågan
Marie Løken ug Datter 1893 Vågan
Fredrik Løken ug Søn 1895 Vågan
Aasta Løken ug Datter 1897 Vågan
Harald Løken ug Søn 1900 Vågan
Ole Førde g Slagterlærling 1873 Nordfjordeid
Ida Førde g Hans Kone 1879 Melø Nor
Udøpt Pige ug Datter 1900 Vågan


Paul Helfjords hus

Kaasbøll skriver: ”På Storøya bodde en Ole Olsen. Hans kone het Anne. Olsen ble ingen gammel mann. De hadde i sitt ekteskap 3 sønner og 5 døtre. Av disse barn lever bare en datter. Enken Anne ble senere gift med Anders Strand.

De solgte sitt hus på Storøya til Karl Vikmand,
som da flyttet huset til Lilleøya. Dette huset eies nå av tolder Helfjord.”
 
Folketellingene viser, Storø 1865:
Ole Andreas Olsen g Husmand med Jord Fisker 30 Stamnæs
Anne Hansdatter g Hustru 26
Anthon Andersen ug Hendes Sønn 3
Ingeborg Eriksdatter ug Tjenestepige 15

Folketelling Storø 1875:
Ole Olsen g Husmand Fisker 1832 Stamnæs
Ane Hansdtr g Hustru 1840
Anton Olsen ug Søn 1863
Ingvald Olsen ug Søn 1865
August Olsen ug Søn 1869
Maren Olsdtr ug Datter 1871
Anna Olsdtr ug Datter 1873
Dyr: 1 Ku 4 Får 4 Gjeder 1 Svin Poteter 1

Folketelling Lilleø 1900
John Andreassen g Dampskibsslods 1864 Vågan
Ingeborg Andreassen g Hans kone 1868 Vågan
Marie Andreassen ug Datter 1888 Vågan
Marie Andreassen ug Datter 1892 Vågan
Johanna Andreasen ug Datter 1894 Vågan
Jenny Andreassen ug Datter 1898 Vågan
Karl Weichman g D/S-Stuert 1861 Hammerfest
Hansene Weichman g Hans kone 1880 Trondenæs

Av folketellingene fremgår at Ole Olsen på Storøya fortsatt levde i 1875 og drev et lite jordbruk. Huset er etter hans død solgt til Karl Weichman og flyttet til Størmerodden før år 1900. Siden los- senere havnefogd Andreassen ved folketelling 1900 bodde i huset som Paul Helfjord senere eide, må huset Karl Weichman flyttet fra Storøya ha vært annekset, hvor Asbjørn Olsen bodde til 1959, da han flyttet til Tromsø. Havnefogd John Andreassen var sønn av Andreas Johannessen (Andreas Styrmann) på Kjeøya.

Annekset eies i dag av Asbjørn Helfjord, mens hovedhuset eies av hans datter og svigersønn. Begge disse husene er etter dette fra før år 1900.

Baker Andreassens hus ligger rett over gaten.

Ektepar Andreassen var huseiere, og drev eget bakeri i gården. De fikk senere sønnene Agnar, baker i Skrova, og Edgar Andreassen som
arbeidet på ”Lofotposten”, samt datteren som
var gift med megler Joh. Ing. Johansen.

De mellomliggende hus er dels revet og dels er
de så meget forandret at de fremstår som nye.

Folketelling 1900:
Karl Andreassen g Bager 1876 Bø i V
Anna Andreassen g Hustru 1874 Bø i V
Simonette Olsen e Vaskeri og strygeri 1858 Maasø Finm.
Selma Olsen ug Datter 1887 Vågan
Sigurd Olsen ug Søn 1889 Vågan


Neste hus som eksteriørmessig står uforandret
er Anne Ronlands hus på Hjellskjæret.


Her bodde ifølge folketelling 1865:
Lars N. Andreassen (Monsen) g Husmand uden jord 30
Anne Dorthea Hansdatter g Hustru 32 Vaagens prgj
Hans Alfred Larsen ug Søn 9
Julie Amalie Larsdatter ug Datter 6
Gunnar B. Larsen ug Søn 4
Laura Antonette Larsdatter ug Datter 2
Johanna Everine Steen e Hans Moder 64

1 Ku 1 Får 8 Gjeder 3 Svin 2 Utsæd Poteter 1

Lars Monsen var en descendent av Lars Knudsen Fisker Tømmermand g 1762, som ifølge folketelling 1801 da bodde på Stranda. Kaasbøll skriver om denne familien:

”Der bodde i et lite hus en enke, Randine Mondsen. Hennes sønn, Lars Mondsen, bodde tett ved. Han drev fiske, og var en dyktig både fisker og sjømann. Hadde en liten husmannsplass med en ku og endel småfe. Han skulle i 1870 reise til Skrova og gjøre julehandel, for på den tid var her mange som reiste til Skrova og handlet med Ellingsens Sønner, samtidig som de kjøpte alt hva de hadde å fallby. L. Mondsen hadde utført sin forretning i Skrova og var på hjemturen, men kom dessverre ikke hjem. Han og hans eldste sønn satte livet til på Vågahølla, Taalsmissdag, og det fantes ikke spor etter dem. Man kan tenke seg det hjem hvor enken som hadde mistet sin mann og eldste sønn, og satt igjen med en stor barneflokk, alle små, i særdeles dårlige kår. Hvor nedtrykt av sorg og smerte måtte de være. L. Mondsen hadde i sitt ekteskap 6 piker og 2 gutter, hvorav ingen lever. Enken Anne ble siden gift med Anton Dahl.”

Folketelling 1875 Svolvær Hjeldskjæret:
Anne Hansdtr e (etter Lars Monsen) 1834
Julie Larsdtr u Datter 1860
Gunnar Larsen u Søn 1862
Anna Larsdtr u Datter 1866
Martine Larsdtr ug Datter 1869
Jonette Larsdtr ug Datter 1872
Peter Nikolai Irgens ug Tilreisende Fisker Matros 1844 Inderøen
John Bakken u Tilreisende Skomagersvend Fisker 1844 Bolsø Romsdalen
Helmer Ringen ug Tilreisende Matros 1845? Inderø
Jens ? ug Tilreisende Matros Fisker 1850 Ibestad
Hans Johannessen e Tilreisende Fisker 1835 Trondenæs
Dyr: 1 Ku 3 Får 3 Gjeder 1 Svin

Adam Gautier ug Logerende Ståltrådarbeider 1842 Ungarn
Maren Henriksdtr e Logerende Husholderske 1841 Malm Beitstaden
Franziska Gautier ug Datter 1872 Lenvik

Lars Monsens sønn, Gunnar Larsen født 1862, var det som i 1884, etter læretid i Trondheim, startet Svolvær Drogeri- og Farvehandel. Da Anne Hansdatter døde, overlot Anton Dahl huset til arvingene, og bygget selv nytt hus lenger oppe på Hjellskjæret.
Dette huset er omtalt senere.

Elias Dahl -huset

Far til Elfrida Blomstrand, bosatte seg og før
1900 på Hjellskjæret.

Dette huset står fortsatt på nordvestsiden langt oppe i Vesfjordgaten. Det er nettopp restaurert men har bevart stilen utvendig.
Folketelling 1900 Hjellskjæret viser:
Elias Dahl g D/S-Matros 1860 Vågan
Elen Dahl g Hustru 1871 Tysfjord
Ragnvald Dahl ug Søn 1886 Vågan
Emma Dahl ug Datter 1890 Vågan
Elias Dahl ug Søn 1899 Vågan
Aagot Dahl ug Datter 1900 Vågan
Sofie Ellefsen ug Dagarb. 1871 Tysfjord
Emil Lind ug Sofies Søn 1896 Tysfjord


Som nevnt ovenfor flyttet Anton Dahl
etter sin første kones død fra Lars Monsens hus
og lenger opp på Hjellskjæret hvor han bygde
nytt hus og giftet seg på nytt.

Siden datteren Anna i dette ekteskapet er født i 1894, er også dette huset bygget før 1900.

Huset er senere flyttet bak fra gata og påbygget. Det eier nå av dattersønnen Anton Dahl Olsen.
Folketelling 1900 Hjeldskjæret:
Anton Dahl ug Dagarbeider 1850 Vågan
Karoline Dahl g Hustru 1851 Trondenæs
Anna Dahl ug Datter 1894 Vågan
Josefine Dahl ug Datter 1895 Vågan
Anna Hansen ug Fosterpige 1887 Vågan

Så forteller Kaasbøll at
Edvard Dahl
, som tidligere hadde bodd i ”Prestestua” på Svinøya bygget hus
øverstpå Hjellskjæret i 1878.

Folketelling 1900 Hjellskjæret viser:
Edvard Dahl g Formand ved Kullager 1852 Vågan
Marie Dahl g Hustru 1855 Maalselven
Gjertru Dahl ug Datter 1880 Vågan
Johan Dahl ug Søn 1882 Vågan
Anna Dahl ug Datter 1890 Vågan
Harald Dahl ug Søn 1892 Vågan
Emma Dahl ug Datter 1894 Vågan

Datteren, Mary Mellem, eide senere huset. Det er nå revet, men stod på tomten hvor Åge Iversen nå har bygget bolighus. Disse tre: Anton, Elias og Edvard Dahl var brødre, og sønner av Johan Dahl i Teisthaugan.

Bjarne Ekremhuset

Ligger i Storgata, på hjørne mot bakken opp
til kirka.

Ole Pedersen Ekrem kom hit til stedet omkring 1870. Hans eldste sønn Ole var født her i 1871,
så gården må være bygget ca. 1870.

Som mange andre spedde han på inntekten med litt husdyrhold og med å leie ut rom til tilreisende.

Siste eier av familien var Ottar Ekrem, som
solgte huset til Tor Arentsen for ca. ti år tilbake.
Ved telling 1875 bodde følgende i huset:
Ole Pedersen Ekrem g Huseier Fisker Strandsidder 1831 Tingvoll
Oline Olsdtr. g Hustru 1840 Ås Beitstaden
Oline Olsdtr ug Datter 1868 Vardø
Ole Olsen ug Søn 1871
Peder Olsen ug Søn 1873
Halvor Dørum ug Tilreisende Fisker 1845 Opdal
Odin Løcke ug Tilreisende Fisker 1845 Trondhjem
Nils Eliassen ug Tilreisende Fisker 1840 Hemnæs
Mathis Mathisen ug Tilreisende Fisker 1853 Uleåborg Finland
Imanuel Imanuelsen g Tilreisende Fisker 1848 Torneå Finland
Dyr: 4 Gjeder

 

 

Kilder:

Folketellinger for Vågan 1801, 1865, 1875 og 1900
Joakim Kaasbøll: ”Svolvær fra gammel tid”
Olav Alsvik: ”Svolværs Historie”
Johan Thune: Kart over gården Svolvær 1889
Svein Smaaskjær: ”Lofotbilder I og II”
Håkon Brun: ”Skifte etter Andreas Valnum, Svolvær”
Johs Sætherskar: “Det Norske Næringsliv”
Muntlige kilder



Til toppen...

Svolvær Historielag 2004 - 2008