Svolvær Historielag Frøya, som på gammelnorsk hette Frøy, har antakelig hett Fraujo eller Frauja i urnordisk og Frowon, Frawan eller Fraujan i urgermansk. Gudenavna Frøy og Frøya (på gammelnorsk Freyr og Freyja) er laga av samme ordstamme, og det er også gammelnorsk frár = "sprek, rask", og likedan et gotisk ord frauja som betydde "herre". Vårt ord "frue" har samme opphav og betydde opprinnelig "herskerinne". Med navn som "Frøya" er vi langt tilbake i tida før Kristi fødsel. Kan det tenkes at det finnes stedsnavn som går tilbake til den eldste tida, da veidefolka i eldre steinalder gav navn til landskapet? Dessverre, så gamle er det lite håp om at stedsnavna våre er. For sia eldre steinalder har det (minst én gang!) skjedd et språkskifte. Det var da indoeuropeisk folk og språk trengte inn. Det må ha skjedd på 2000-tallet f Kr, altså i yngre steinalder, med den såkalte stridsøks-kulturen. Eldre enn det kan stedsnavna våre vanskelig være. Å? - kan de ikke det? Kan ikke indoeuropeerne ha overtatt stedsnavn fra det gamle språket? Det kan de godt! I enkelte gamle stedsnavn som vi har vanskelig for finne noen rimelig «indoeuropeisk» tolkning av, er det nærliggende å tru at dette har vært tilfelle. Problemet er bare at det gamle språket er utdødd og ukjent. Indoeuropeisk språk fortrengte og raderte ut urspråka i omtrent heile Europa. Vi aner ikke hva slags språk som ble talt her før. I Vest-Europa (vest for Sameland, Finland, Estland, Latvia og Ungarn) er det i dag bare én levning igjen av før-indoeuropeisk språk, og det er baskisk, som tales i et område innerst i Biskayabukta. Men det er optimistisk å tru at en skal finne gammelt språkmateriale i Baskerland som kan forklare u-tolka stedsnavn i Norge! Lite håp om hjelp er det visst også fra samisk. Det ser f.eks ut til at alle gamle samiske ord for sjø, båt og sjøfart er lånt fra nordisk (indoeuropeisk) språk. Samene kan derfor vanskelig ha bodd langs Nordvegen (Norskekysten) før indoeuropeerne kom hit. I teorien kan det finnes norske stedsnavn som går tilbake til eldre steinalder. I praksis er imidlertid den øvre aldersgrensa for stedsnavna våre 4-5000 år. Men det er da sannelig også noe! Og om vi synes vi må ty til et før-indoeuropeisk opphav for å forklare et navn, så blir det bare en forklaring på uforklarlighet. Et forsøk på tolkning på dette grunnlaget kan vanskelig bli anna enn rein spekulasjon. Utdrag fra ”Eksempler på eldgamle navn: "Frøya" og "Hitra", Skrevet av Terje Sandstad Sakset fra nettavisen www.hitra-froya.no http://www.hitra-froya.no/stedsnavn/article202322.ece Svolvær Historielag