Løsrevne historiske hendelser
finner du i menyen under.
Bygging av A/S Svolvær Elektricitetsverk må sees i sammenheng med moderniseringen av guanofabrikken i Lerosen.
Da fabrikken skulle moderniseres ble nye tanker om elektrisk drift av fabrikken lansert og det ble gjordt målinger i fossen som viste at en kraftstasjon her kunne yte mye mer elektrisitet enn guanofabrikken trengte til egen drift. Den overflødige kraften ble beregnet til 150 Hk. Dermed kunne man forsyne Svolvær med lys og drivkraft for fabrikker, småindustri osv.
På vegne av et interesseselskap som bestod av John og Einar Berg, O. J. Kaarbø og Jacob Krogh kom John Berg med et tilbud ovenfor fabrikken om kjøp av overflødig kraft. Tilbudet ble godtatt og dermed fikk Svolvær elektrisitet.
Den 14 sept. 1908 kunne Lofotposten fortelle at nye lys ble tent for første gang på Festiviteten i Svolvær under en konsert som fiolinist Leif Halvorsen holdt.
I kraftstasjonen var det innstallert en genarator på ca. 110 hestekrefter, men allerede i i 1910 ble et nytt maskinaggregat med en turbin på 250 HK instalert og 2 år etter dette ble det installert en med 350 HK.
Strømmen fra kraftstasjonen ble ført som tre faset vekselstrøm med en spenning på 3000 Volt gjennom en ca 4 km lang fjernledning ned til Svolvær.
På 6 steder ble den nedtransformert til 220 Volt. Strømmen førtes derfra til de forskjellige forbrukere på Lilleøya, Svinøya og Kjeøya, og fra Høgøya ble den ført over til Svinøya gjennom en undervannskabel, likeså til Kjeøya. Det ble i alt anvendt 400 meter undervannskabel.
Av den disponible elektriske energi ble omtrent alt utnyttet, idet det var tilknyttet motorer med en ytelsesevne på tilsammen 125 hestekrefter. fordelt slik: Sildoljefabrikken 50 Hk, Bergs Tønnefabrikk 20 Hk, Angle fabrikken 15 Hk. Svolværs mek. verksted 10 Vik, Johan Endresens snekkerifabrikk 8 Hk, Reperbanen 4 motorer på tilsammen 7 Hk, Harald Bergs hermetikkfabrikk 5 Hk, Lofotpostens trykkeri 3 1/2 Hk, smed Tidemann 3 1/2 Hk, Einar Berg 3 Hk.
I tillegg til dette kom i løpet av sommeren Jakob Krogs nye oljefabrikk «Silden» med 4 motorer på tilsammen 50 Hk. Her anvendes således et forholdsvis stort antall Hk elektrisk strøm til industrielt bruk.
Belysning:Det er tilknyttet 3 flammebuelamper, hver på 1000 normallys. Av disse ble en anbrakt på dampskipskaia samt tre reflektorer, hver på 130 normallys. Av glødelamper ble det innstallert I I00-1200 i privathus, fabrikker osv.
Til gatebelysning var det tilknyttet 14 lamper på 32 eller 50 normallya. I alt var elektrisk lys innlagt i ca, 40 bygninger, deriblant Lilleøyas bedehus og skolen.
Elektrisitetsverket ble bygget av elektrisitetsforretningen AEG Ingeniør Ranheim. Trondheim, med elektriker Harrisland som arbeidets leder og overmontør. Den hydrauliske del av verket var levert av Kværner Brug. Hele verket kostet ca. 60 000 kr.
Lysavgiften ble beregnet for en 16 normallys lampe til kr 8 pr år. Kraft til motorer beregnes til 100 kr. pr. år. pr. hestekraft for et forbruk av inntil 10 hestekrefter, for større forbrukere noe mindre.
Hr. ingeniør Ranheim utviste den generøsitet å forære Festivitetslokalet en større smukk lysekrone og 6 veggkandelabre, som var forarbeidet spesielt for lokalet og holdt i stil med samme. Gjenstandenes samlede kostende var 6-700 kroner. Likeså hadde ingeniøren forært bedehuset en større vakker lysekrone av glass.
Kilde:
Svolværs historie av Olav Alsvik - Skolp 1984
Foto Øverst: Vidar Hansen. Gammelt bilde, foto ukjent. Fra Alsviks bok
2004