Den mulige tingplass på Kjevsøya
mellom Store og Litle Molla, Vågan
pgd., Lofoten.
Befaret 1950-51, oppmålt 1953 av statsstipendiat Harald Egenær Lund (Stavanger)
Kommentarer av Henrik Fauske/-
Bilde: Den gamle tingplassen på Kjefsøya.
Bildet er tatt i fra N. med Kjefsøyhamn i forgrunnen.
Kjevsøya i Vågan pgd., Lofoten, ligger mellom Store og Litle Molla ca. 1 mil øst
for Svolvær. Skipsleia Molldøra går på sydsiden av øya, og Litle Molla ligger sønnenfor. Leia er her noe uoversiktlig og trang med flere mindre holmer og skjær som vanskeliggjør forbifarten.
Alle fotos: Harald Egenær Lund |
Bilde: Kartskisse over tingplassen |
Mellom Kjevsøya og Store Molla er her et trangere og grunt sund, som mellom Kjevsøya og plassen Valvollen på Store Molla har en tør sandmæle ved fjære sjø. Kjevsøya har to viker som skjærer seg inn fra sør, vestligst Sømvika (skal være Svinvika), øst-ligst Kjevsøyhamn som omtrent skjærer øya i to deler.
Merk likhet med navnet Tingvallir på Island. Henrik Fauske/-
Kjevsøyhamn er en god havn, men langgrunn i vikas innerste del. I vikas midtre og ytre del er det gode landingsforhold at det ikke er mulighet for opptrekk av båter. Dette er dog ikke nødvendig da vika er helt lukket og lun som havneplass.
Øya har i dag to grunneiere, hr. Torvald Kolstad, Havnsand (Haversand), eier vestre del av Kjevsøya, vest for Kjevsøyhamn, - hr. Brynjulf Johanssen, Brettesnes eier øyas østre halvdel (ved arv). Hr. T. Kolstad, Havnsand var behjelpelig under oppmålingen 1953.
Bilde: Det nedlagte Kjefsøygård på sletten i forgrunnen.
Bildet er tatt mot NØ.
|
 |
Han meddelte at det for mange år siden skulle være funnet et par pilespisser av jern - ca. 10-12 cm lange - på Kjevsøyas østre del. Den ene pilespiss skulle hatt spor etter falen og hadde en opphøyd ring omkring denne. Den andre var muligens rest av spydspiss eller pilespiss. Men funnene er kommet bort for lenge siden. Hr Kolstad mente også at det i sin tid skulle vært funnet et sverdgrep på Kjevsøya, men om dette og de øvrige funn vet muligens fyrvokter Sigurd Henriksen, Skrova fyr, nærmere beskjed. Han er barnefødt på Kjevsøya. (Opplysninger seinere mottatt).
På Kjevsøya har det til for 30-50 år siden vært minst 3 husmannsplasser på øyas sør-østre del foruten en nedlagt plass Kjevsøyhamns vestre og indre del. Alle plassene er nedlagt, men det er tydelige spor etter tuftene, særlig bruket lengst i syd ved den eventuelle tingplass er meget tydelig med vel for seg gjorte murte hus, løegrunn og spor etter oppmurt brønn. Vannet skulle dog ha vært mindre bra.
Husmannsplassen ligger i en trang S-N dal som ligger bare få meter over flo mål. Hele flaten har vært oppdyrket. Siste eier av denne plass var far av nevnte fyrvokter Sigurd Henriksen, Skrova ( = Kjevsøy gård, iflg. fyrvokteren).
Til plassen har det muligens hørt en nausttuft stor nok til en otring, ca. 12 x 3,5 m stor. Tuftene ligger forøvrig straks øst
for den eventuelle tingplass.
Tuften etter plassens hus, med kjeller i tuftens østre halvdel, ligger på tvers av dalen, Ø-V. |
 |
Tuften er ca. 10-12 m lang. Muret grunn til fjøs ligger like vestenfor N-S, og for sørenden har det vært en torvsjå. Også øst for husgrunnen er det muret grunn eller opphøyd flate stor nok til et mindre hus, like inn til fjellsiden. Her har ikke stått noe hus, det hr. Kolstad kan minnes. Foran huset har det vært en liten avfallsdunge med trekull- og beinrester. Det har trolig også vært et lite kaianlegg med muret vei foran husmannsplassen.
Enkelte ætlinger til de andre husmannsplassene på Kjevsøya lever fremdeles, bl.a . i S.Norge og i Amerika.
På Kjevsøya er det bare mulighet for en mulig tingplass på øyas SV del. Igjen er her muligheten størst på sydspissen av øya og øst for Kjevsøyhamn, og vest for nevnte husmannsplass (Jfr. kartskissen 1953).
Ovenstående samsvarer med konklusjon i min artikkel: Hva var det gamle Vågar”. Henrik Fauske/-
Mellom lave fjellknauser og ca. 6-8 m o.h. ligger det her en mindre, nå oppdyrket, veitet, grønnkledd, horisontalt liggende flate, ca SV - NØ og ca 25 m bred Ø - V. Flaten er trekantet med spissen vendt mot SV. Det er tydelige spor etter murte veiter som må være lagt for 30-40 år siden. Ellers er det på flatens NV del en forhøyning, eller en ca. 0,5 m høy og ca. 9 m i tverrmål flat, haugliknende forhøyning. Den har en kjerne av fast fjell, men ser ut til at det også er tilført stein og jord, slik at det virkelig har vært en kunstig dannet, ganske liten lav forhøyning. Nærmere detaljer og forhold kan først klarlegges ved utgravning. Dessuten er forhøyningen nokså ødelagt ved anlegg av veiter og ved at stein er tatt til å mure veitene med.
Fra flaten går det lave senkninger mot NV mot Kjevsøyhamn.
Her er det trolig minst 3-4 mindre tufter. I en senkning mot øst som fører fram til dalsenkningen med hus-mannsplassene, er det minst en rektangulær tuft med steinvegger.
Tuften må være langt eldre enn husmannsplassen, men om denne og de øvrige nevnte tufter kan være samtidige med en eventuell tingplass her, vil eventuelt bare nærmere utgravninger kunne klarlegge.
Bilde: Ved tingplassen. I forgr. utgravd tuft.
Det ble tatt et par stikk i hver av tuftene uten å treffe spor etter utpregere
kulturlag og ingen spor etter daterende funn.
Det er foreløpig liten mulighet for at
tuftene og den eventuelle tingplass vil bli ytterligere rasert og spolert, men
nærmere utgravninger må til dersom det skal kunne avgjøres med sikkerhet om det virkelig har vært noe tingsted der i middelalderen og eventuelt i førhistorisk tid.
Bilde: Hustuften ved tingplassen. |
 |
Selve beliggenheten, midt i “Leia“, nær Austnesfjorden med båttrekket over Eidet til Nord- Lofoten - Vesterålen, og øyas lune havn (Kjevsøyhamn) kan tyde på at øya og dermed også nevnte område kan ha vært nyttet som tingplass eller tingsamling.
Den sentrale beliggenhet og båttrekket over Laupstadeidet har også jeg påpekt. Henrik Fauske/-
Bilde: Tingplassen. |
 |
De foreliggende detaljer som eventuelt ved nærmere undersøkelser vil kunne forbindes med plassen eller en eventuell tingsamling kan være:
1) Firkantet oppbygning eller inn hegning (?) like opp for Kjevsøyhamns SØ side. Den er ca, 6 m lang innvendig ca. SV - NØ og 7,3 m lang utvendig. Den ligger ca. 75 m nord for den eventuelle tingplass ca. 5 - 6 m o.h., og ca. 30 m opp for Kjevsøyhamn. Det er uvisst om den er fra særlig gammel tid.
2) Rundaktig eller nærmere firkantet oppbygning av stein og torv, ca. 5,5 x 5, 8 m stor utvendig. Kan eventuelt være en liten tuft med inngang fra SØ. Den lå ca. 50 m syd for foregående på “Kammen” ned mot den eventuelle tingplass. Hvis det er en tuft, kan rommet være, eller ha vært, ca. 3,2 x 2,4 m stort.
3) Mulig tuft (?) med spor etter et tynnere kulturlag (trekull) under gresstorven midt i tuften, ikke særlig markerte voller eller eventuelle vegger. Den var ca. 6,3 x 5,5 m stor utvendig og ca. 5 x 3 m stor innvendig. Den lå ca. 25-30 m SV for foregående og ca 50-60 m opp for Kjevsøyhamn (ca. 25 m NØ for en enslig stående bjørk) og like ved den eventuelle tingplass.
4) 5,8 x 4,2 m stor flat og firkantet oppbygning, - ikke særlig tydelig som tuft. Den lå ca. 0,3-0,4 m hevet over terrenget omkring og var helt plan oppå. (Lå like inntil en enslig stående bjørk.)
5) Den dyrkede flate som eventuelt som eventuelt engang kan ha vært nyttet som tingplass eller -samling (?), ca. 65 x 25 m stor, nå drenert og oppdyrket, kan ikke ha vært særlig fuktig tidligere heller da den må være meget grunn. På denne flates NV det er det en rundaktig forhøyning, ca. 9 m i tverrmål og ca. 0,5 m høy, med avflatet topp. Den sentrale del består av fast fjell, men er trolig også dannet ved tilførsel av stein og jord. Dette kan ikke lenger avgjøres uten undersøkelse, da den er noe rasert og øde-lagt ved borttaking av stein til veitene som ble anlagt for ca. vel en mannsalder siden. Både fra flaten, høyningen og særlig fra fjellknausene omkring er det særlig god utsikt i NV til Vågakallen, - ellers til Store og Litle Molla og Lofotfjell. I så måte kan stedet ha vært egnet som tingsamling, og det er det eneste mulige sted på øya som kan tenkes som eventuelt område for en eller flere tingsamlinger på øya. (Jfr. Sigurd Ranessons prosesser.)
Dette samsvarer og med hva jeg har påpekt. Henrik Fauske/-
6) Tuft med spor etter steinvegger øst for tingplassen i skaret mot nedlagt husmannsplass. Den var ca. 9 m lang ca S-N og ca. 3,5 m bred innvendig. - Ikke særlige spor etter kulturlag. Like østenfor i hellet ned mot husmannsplassen var det en annen rydning eller tuft, men denne må være fra helt ny tid.
Det er foreløbig helt uvisst om nr. 1 - 6 har noen som helst å gjøre med en eventuell tingplass eller samling på Kjevsøya, men andre og bedre egnede steder eller områder finnes det heller ikke på øya etter flere befaringer å dømme.
Nærmere utgravninger måtte utstå på grunn av årstiden og på grunn av vanskene med å skaffe hjelpere på kort varsel. Seinere samme år utgravd tuft III.
20/6-1953 H. E. Lund
Tilbake...
toppen |
2004 - 2016