Sist oppdatert
18.03.2005 9:43
Hovedsponsor

FORSIDEN | Om foreningen | Navnet Svolvær | Stedsnavn| Bybilder | Attraksjoner | Bykart | Reise til Svolvær | FORUM
Økonor Svolvær

- i går

-
STEINALDER
- VIKINGTID
- NYERE TID


- GAMLE BILDER
- GAMLE POSTKORT
- GAMLE HUS

- FILMKLIPP
- LOFOTFISKET

- PÅ FOLKEMUNNE
- MUSIKK
- KUNST
- KULTUR
- IDRETT

- SAGN & MYTER

- TINGSTEDET    KJEPSØY

- BØKER OM   SVOLVÆR



 
Dampbåten <<Steamer>> av Svolvær

<<Steamer>> i Trollfjorden. Skipper Harald Blomstrand i kjeldress og caps.

Intervju med båtentusiast og dampmaskineier Harald Blomstrand av journalist Brynjar Tollefsen. Intervjuet er sakset fra magasinet "Uke pluss" i 1997

Av alle hengivne båtentusiaster langs vår forrevne kyst, er såmenn Harald Blomstrand en av dem som er verd ei vise. Eller en sakte vals, kanskje. Slik at han har akkompagne­ ment i høvelig tempo når han tøffer av sted i sin dampdrevne «Steamer» av Svolvær.

For fort går det ikke der han tar seg fram på Vestfjorden, men det skjer med stil! Harald Blomstrand har nemlig bygd seg en alldeles fabelaktig lekker skute - med klassisk popp, styrhus og brovinger - og utstyrt farkosten med en dampmaskin som han selv har restau­rert. Et vidunder i stål og messing som skal være hundre år gammel - og som har vært eid av en engelsk lord. Ikke noe mindre!

SJELDEN
Man trenger ikke være så særskilt båtkyndig for å forstå at man har å gjøre med saker og ting av ganske sjeldent karat om­bord i «Steamer». Hvor ofte finner man en 19 fots treskøyte med dampmaskin? Og i tillegg et restau­reringsprosjekt så vakkert utført at det når som helst kan Settes på utstillingog bli en hovedattraksjon. Og fascinasjonen til den som står bak det hele er heller ikke vanske­lig å forstå, selv om man personlig ikke har drevet det lenger innen teknologien enn å skifte olje på en Renault Clio.

For hva er dagens forbrenningsmotorer sammenlignet med det vidunderet man står overfor i herr Blomstrands lystbåt?

Her er nå for det første steamkjelen med rør og slanger, manometre og allstiens koplinger som kommer fra det skjulte
indre og skal lede glovarm damp under et trykk på 7 kilo per kvadratcentimeter til selve maskinen.

Og maskinen er i sin tur en enda mer imponerende konstruksjon, men likevel ikke mer kompli­ sert enn at man klarer å henge med i rederens forelesning når
man har sin fysikkeksamen fra realskolen
i orden.

Det er damp og høytrykkstempel det handler om - ikke verre enn det. Og så gjelder det bare å ikke la seg skremme av spesifikasjonene, som at maskinen er en høy­ og lavtrykk tandem compound, 6 IHK med flat slide (uttales «slide» blant maskinkyndi­ ge!). Og at den har plaskesmøring i lukket veivhus!

Glemmes må heller ikke pumpekassa som er montert i forkant av maskinen, med vacuum- og fødevannspumpe - samt kaskade­ tank. Like viktig er naturligvis kondensatoren som sørger for at ekshausten fra lavtrykk sylinder blir kjølt ned i lange rør under båten og gjort om til vann, for igjen å bli brukt på steamkjelen.




DELER
Enkelt nok, for så vidt. Men så er det det at man ikke kan gå til Auto-Marin og kjøpe re­servedeler når man har et 100 år gammelt drivverk fra The Lune Vally Engeneering Co i Lancaster, England, mellom hendene.

Denne fabrikken har nemlig vært ute av business i mer enn to mannsaldre - så Harald Blomstrand er henvist til å lage nye deler sjøl. Og' det gjør han, for han er utdannet smed med lang erfaring fra et helt yrkesaktivt liv som reparatør i Shell. Det har satt han i stand til å lage og skifte ut et 40-tall coiler inne i steamkjelen - samt tilvirke alle andre enkeltheter som måtte på plass før klenodie, som hadde stått på lager i 34 år, putret og gikk. - Ka du trur den dagen æ fikk det tel å vir ke, sier han, og blir uklar i blikket. 34 år var borte med et slag.

TIMEVIS
Det er ikke vanskelig å tro han, når man tenker på alt arbeidet som er lagt ned i båten. Ja, hvor mye er det egentlig? Har han gjort et overslag over hvor mange timer som har gått med? Harald Blomstrand blir slått av forskrekkelsen over et så dåraktig spørsmål, og
klarer dårlig å skjule at han synes det
må være grenser for uforstand:

Sånt regne man ikkje på. Dette e en hobby, og det e en æressak å få det tel, slår han fast. Ikke noe mer å mase om. Punktum.

Men om han ikke utbasunerer enkelthetene sjøl, er det jo lov å tenke på hva mannen har gjort. I en alder da de aller fleste går i stadig mindre sirkler, han fyller 70 til neste år, har han gitt seg i kast med et prosjekt som avtvinger den aller største respekt.

Det handler om å ta vare på viktige deler av kystkulturen vår og en teknologi og et håndverk som knapt finnes lenger. Og så handler det selvfølgelig om å ha et godt og meningsfylt liv!

FAREN
Det var far min som fikk tak i damp-maskinen i sin tid. Han hadde en pensjonert svoger på Lillestrøm, en gammel jernbanemann og dampentusiast, som hadde sporet den opp et sted på Østlandet.

Den hadde stått i en liten båt som en engelsk lord brukte på en av inn­ sjøene der nede - men den havnet altså i Svolvær. Far var maskinist på anleggene på Kuba (bydel i Svolvær!).

Han restaurerte kjele og maskin, men
det ble jeg som tok den i bruk og fikk den plas­ sert i en trålerlivbåt jeg hadde skaffet meg. Den gangen bodde jeg i Harstad, og jeg var ikke så rent lite stolt da jeg i 1963 kunne seile hele veien til hjembyen min og vise fram far­kosten.
Den vakte stor oppsikt, men på hjem­turen oppsto det det lekkasje i kjelen - og maskineriet ble satt på land
for å bli stående der i mer enn 30 år.





SOLID
Og båten som du i dag har bygd opp til dampmaskinen? Jo, det er en nydelig sak, som du ser, kjøpt hos han Prix-bestyrer Olsen i Kabelvåg. Den er en kravell­ bygd trebåt, 19 fot, med firetoms spanter - så solid at ingen tenker tanken på å bygge noe lignende i dag. Jeg har forandret mye på over­ bygninga og gitt den form som en riktig oldtimer, slik at den skal kle maskina som står inni. Men skroget er det samme gamle.

Og i sommer kom du deg på sjøen? Det gjorde jeg, og alt fungerte alldeles perfekt. Båten gjør fire mil i timen når jeg kjører med et trykk på -100 LBS på kjelen - det synes jeg er en fin fart. Sier HaraldBlomstrand på Storøya i Svolvær. Som har tatt seg tid til å sette i stand en farkost du neppe har sett maken til. Og som tenker å ta seg tid til å seile den
akkurat så fort at han rekker å legge merke til verden rundt seg.

I mål kommer man tids nok.



«Steamer»
er en kravellbygd trebåt,
19 fot, med firetoms spanter.










Til toppen
Web design: Bjørn Kenneth Hansen 2004