Thom Pettersen har gått bort.

Selv om han hadde hatt noen fysiske plager, så kom dødsfallet uforberedt på alle oss som kjente ham. Han ble født 28.september 1956 på sykestua i Svolvær.

Thom var barn nummer to og vokste opp sammen med sin 4 år eldre søster Randi. Faren var Harald Pettersen som var en kjent idrettsmann både innen skiløping og boksing. Moren var «Tuppen» Pettersen som var en arbeidsom kvinne og veldig godt likt. Startet sin egen bedrift Havnekafeen på 50 tallet, noe som ikke var vanlig for en kvinne i det mannsdominerte yrkeslivet.

Thom vokste opp i sentrum av Svolvær og var helt fra han var barn opptatt av musikk og underholdning.

Vårt første møte var i Henningsvær 1966 på Sankthansaften. NRK var kommet med TV team og vi skulle opptre med det Beat Coads. Der var liv og røre av en annen verden, men dog skilte en liten pode på 10 år seg ut. Han var høyt og lavt, sto oppe på gjerder og søppelbokser for å få se bedre, man er ikke så høy når man er 10 år, klatret opp i takrenner og balanserte på mesaniner og gesimser. Absolutt ikke helt ufarlig... Alt dette for å få med seg det som skulle skje og som han beskuet med store barneøyne.

Interessen var så intens at jeg la merke til ham og undret meg på hvem det var. På spørsmål fikk jeg beskjed om at det var «Pettersen-ungen». Altså Thom. Det var vårt første møte. Aldersforskjellen som var 8 år umuliggjorde noe videre bekjentskap.

Men ettersom Thom vokste opp og havnet i de voksnes rekker, så ble vi tidlig bedre kjent. Han deltok på alt av musikkstevner og festivaler. Begynte også å opptre selv i orkestret Gamle Noreg. Da som trommeslager.

Han hadde fått et helt enormt kobberfarget Slingerland slagverk av sin snille mor. To stortrommer… Intet mindre. Og en mengde symbaler mm. Og når du i tillegg stiller i Lynvingen-skjorte med kraftige farger så blir du lagt merke til…

I 1974 hadde undertegnede et gitarkurs på kompaktskolen i Svolvær. Det meldte seg på så mange at jeg måtte dele opp de interesserte i to klasser. Jeg underviste disse samtidig med å gå fra klasse til klasse, gi de oppgaver som de skulle øve litt på for så å komme tilbake for å bedømme fremgangen eller kanskje mangelen på sådant…

Thom var elev i den ene klassen. Problemet var at når jeg kom for å se hvordan det gikk med oppgaven, så sto Thom oppe på podiet og spilte en blanding av luft og juksegitar og laget ablegøyer. Klassen holdt på å le seg fordervet og som gitarlærer klarte jeg ikke selv å holde meg alvorlig. Thom var et naturtalent som elsket å opptre og som du ikke kunne bli sint på. Og slik fortsatte dette gitarkurset. Den ene klassen som lystret læreren og pugget ble nok den beste, mens den andre klassen var nok den som hadde hatt det artigst…

I 1976 startet vi et band sammen. St.James. Foruten undertegnede var Stian Kilvær, Dag Christensen og Stein Rasmussen med. Thom var på trommer. Når jeg spurte hvorfor han måtte ha to stortrommer, påsto han at det var fordi han hadde to bein… Noe det var vanskelig å argumentere imot...

Men etter en stund ble det nå bare en stortromme. Vi fikk ikke med oss alt sammen i varebilen. Orkestret ble lokalt «verdensberømt» og de som nå er mellom 55 og 60 minnes nok St.James som spilte på alt av skolefester og ungdomshus i distriktet. Høsten 1980 oppløstes St.James etter lengre opptreden på SAS-hotellet i Tromsø. Siste opptreden ble en direktesending på NRK. Og så ble St.James historie.

Thom grublet selvfølgelig som oss andre hva vi nå skulle gjøre. Ikke alle er klar over at Thom hadde som bakgrunn både yrkesskole og ettårig kunstnerskole som ble ledet av den energiske og dyktige Dag Rødsand. I tillegg hadde han tatt gymnaset som privatist. Thom hadde det vi kaller «et godt hode». Snakket flytende engelsk og leste bøker på samme språk. Og de som så han i russerevyen 1975 som Hamlet (eller var det kong Lear) mens Turid Ringstad var Ophelia husker det fremdeles.

Thom fortsatte som artist og musiker og startet orkestret Boyzen Baize Band. Selv om han nok kunne ha blitt hva han ville var dette med å opptre, få folk til å le og bli glade noe som var sentralt i livet hans. Han var også interessert i film deltok i filmen Piratene 1981. Både som skuespiller og på research. Thom tok senere utdannelse innen film og underviste også en tid på Kunst og Filmskolen i Kabelvåg. I tillegg hadde han interesse for media, og ble leder og deltager i lokalradioen i mange år.

På slutten 80 tallet hadde han en av hovedrollene i TV serien Vaktmesteren. Her spilte han Surmo. En dominerende lærer som mente seg forurettet av elevene. Serien ble veldig populær med Kai Kiil i hovedrollen mens lærer Surmo var skurken. Thom elsket denne rollen da karakteren Surmo ikke var hentet ut av løse luften…

Han og Kai Kiil hadde en lang rekke teaterforestillinger rund om i Norge som Vaktmesteren og Surmo. Og dette var forestillinger som barna levet seg inn i. Det hendte at ungene ble så sinte at de kastet alt de hadde i hendene, colabokser, godterier, kulepenner, smykker, vesker, hva som helst, for å straffe den umulige lærer Surmo. Thom måtte faktisk flere ganger søke dekning. Etter forestillingene hold han på å le seg skakk. Han syntes det utrolig morsomt at barna gikk så opp i forestillingen.

I samme tidsrom deltok han i et utall av musikals. I 2003 fremstillet han Elton John i en 70-tallsmusikal og Lofotposten skrev at Elton John trengte ikke å komme til Svolvær for vi hadde Thom Pettersen. Thom var også utrolig slagferdig når det gjaldt replikker. Et eksempel er når han en tid hadde jobb som sjåfør for et firma. Her hadde han en morgen forsovet seg, noe som vel de fleste av oss har gjort. Når han våknet og forsto hva som hadde hendt, dro han ned på Konditoriet og satt der og drakk en kopp kaffe og så utover toget når jeg traff han. «Er du ikke på jobb» sa jeg forskrekket. «Nei jeg forsov meg i dag. Og så ville jeg ikke komme for tidlig for sent»…

Thom var også interessert i politikk. Han deltok i opprettelsen av Frp i Vågan og deltok fra starten av fra 2000 tallet og satt som representant eller vararepresentant i kommunestyret siden da.

Dog fortsatte han og opptre for publikum. I tillegg hadde han også Karaoke på Anker Brygge med rimelig fullt hus hver onsdag.

Thom hadde den egenskapen at han aldri snakket stygt om noen. Men det betyr ikke at han ikke kunne ta ting på kornet… Med noen få ord kunne han beskrive det vesentlige ved en person, ofte med humoristisk snert. Når en sentral politiker i et konkurrerende parti ble beskrevet som raus, romslig og tolerant i en avis, kunne jeg ikke dy meg og spurte om denne personen virkelig var slik. «Joda» svarte Thom og tenkte seg litt om. «Han er slik helt til du sier han imot»…

Når forfatteren av disse få linjene fortalte sin datter i Oslo på 37 år at Thom var død, begynte hun å gråte. Hun hadde spilt på revy og musikal med han. Og slik tror jeg det er med alle som har arbeidet sammen med Thom, enten med musikk eller i kommunestyret eller som arbeidskamerat, de vil alle sammen savne han. Det vil også fuglene som han matet daglig. I tillegg kattene som brukte å komme på besøk i det lille huset han bodde i ned mot sjøen, for Thom hadde en stor pose med kattemat i kjøleskapet. Og et bedre ettermæle kan vel ikke en person få enn at man blir savnet av alle.

William Hakvaag

Thom er omtalt på historielagets musikk side. Les mer om THOM

Thom Pettersen Tid: 1:35 Thom fremfører "Jail House Rock" av Elvis Presly under"American Showtime" fra komponistuka i 2000 arrangert av Vågan kommunale musikkskole v/Margareth Gates. Opptaket er litt uklart men vi tror dere vil ha stor glede av det uansett. Windows media player BREDBAND 2,92 MB